Vil du være med å forandre verden?

Johannes første brev kap. 3, vers 18 - 22

"18. Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! 19. På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn. 20. For om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. 21. Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, 22. og hva vi enn ber om, det får vi av ham, fordi vi holder hans bud og gjør det til behag for ham."

Det gikk opp for meg i her om dagen hvor viktig det er å handle på ordet, jeg har jo allid vist at det er viktig, men det var i helga det gikk opp for meg hvor stor forskjell det faktik er... Vi som kristne har veldig lett for å si ting, men ikke gjør etter det. Jeg vil ikke føle dårlig samvittighet når jeg går forbi en person som som har det vondt eller en venn som spør om hjelp. Jeg vil ta meg tid, selv når jeg egentlig ikke har det.. Jeg vil være et forbilde for alle andre. Jeg vil bevise at det går ann å elske ALLE! Men til det trenger jeg hjelp. Det er ikke gjort på en dag og forandre dårlige vaner.. Det er ikke gjort på en dag å forandre fordommer eller meninger om forskellige folk og ting. Men jeg vil så gjerne! Jeg vil være frimodig, tørre å gå snakke med en person som jeg aldri i mitt liv før har truffet. Jeg vil tørre å snakke med en person jeg bare møter tilfeldig på en kafe/butikk. Jeg vil tørre å sette ned foten hvis mine venner baksnakker noen, kanskje noen jeg ikke har truffet en gang.

Jeg vil at Guds kjærlighet skal skinne gjennom MEG! Jeg vil være et levende eksempel på en disipel! Jeg vil leve etter det Gud har sagt i sitt ord. Jeg vil leve i sannhet og gjerning, ikke bare i ord.

Jeg vil forandre verden til et bedre sted ved å gjøre Guds gjerninger. Men jeg trenger virkelig Guds hjelp. For i meg selv er jeg ingen ting, og klarer ingen ting. Men med Guds hjelp kan jeg klare det!

Lev livet for Gud! Bli med å forandre verden!

Jesus er svaret!

"Hvor skal vi sa Nasse Nøff. Ingensted sa Ole Brumm, så gikk de dit!" Vi må ha et mål! Har du et mål med livet?

I helga har jeg vært på Undeland med lederene på Åpent hus. Og Tore Søvik var å hadde to seminarer for oss om lederskap. Det var helt FANTASTISK! Og vi hadde teambuilding, som var kjempe gøy:) Har lært at jeg må sette meg høye mål, hvor mye at smil eller "hei" kan bety for en person som ikke har vært på Åpent Hus før. Jeg har høye forventninger til høsten, og gleder meg til å ta fatt på ansvaret som det å være leder fører med seg!

Jeg vil være med å flytte mennesker fra et punkt i livet til et annet! "Kristi kjærlighet tvinger oss"

De 4 B-ene er kjempe viktig for at man kan være en god leder!

• Bibellesning
• Bønn
• Brøtsbrytelse
• Broderskap

Og ikke minst PT= Personlig Tid med Jesus

"Du når aldri lenger enn dine villeste drømmer"

Så en liten historie om hvor MYE så LITE kan bety for en person:

"En liten gutt gikk langs en strand, og langs hele vannkanten lå sjøstjerner, det var tusen av dem. Gutten går og løfter opp en etter en og hiver dem ut i sjøen. En mann som kommer langs stranden ser den lille gutten og tenker så skjønn han var, men spør den lille gutten hvorfor han hiver sjøstjernene ut i sjøen, det gjør jo ikke noen forskjell det er jo så mange av dem. Gutten løfter opp en sjøstjerne, tar den i hånden, ser på den og sier: For denne ene sjøstjerna har det alt og bety! og så hiver han den ut i sjøen."

Vet du? Jeg har medisinen som kurerer deg fra og dø.. Jeg har Jesus! Jeg vil dele medisinen med alle jeg møter for jeg kommer til å leve for evig, men BARE pågrunn av Guds ufattelige nåde!!!!

Jeg er så heldig som har fått lov å komme til Gud akkurat som jeg er og han har lovet å være med meg ALLE dager helt til verdens ende.

Jesus elske dæ! Hvis du ikke har tatt i mot hans fantastiske inbydelse, så ikke nøl lenger, han er svaret på alle dine bønner!

oppdateringer

så da var det altså noen dager siden sist jeg hadde skrevet.. Jeg er syk, SYYYK... det er ikke gøy det... men kommer mere en annen dag.. har fått nett hjemme nå.. så det er litt enklere..

Hvorfor er jeg til?

"Du er ikke et uhell. Dine foreldre planla kanskje ikke at du skulle bli født, men Gud ville det. Han ville at du skulle leve og skapte deg med en hensikt. Å sette søkelyset på deg selv vil aldri forløse den egentlige meningen med livet ditt. Du ble skapt av Gud og for Gud og inntil du skjønner det, så vil aldri livet gi mening. Bare i Gud forstår vi hvor vi kommer fra, vår identitet, vår betydning og vår skjebne." - Rick Warren

I går kom jeg til å snakke med en vennine av min søster om en annen vennine som sliter med å finne sin plass her i verden.. Hun vet ikke helt hva hun vil med livet, om hun vil være med sine verdslige venner eller om hun vil være med sine kristne venner..

Det fikk meg til og tenke... Tenke tilbake på tida da jeg var i tenårene og ikke viste/ikke ville vite hvor min plass i samfunnet var. Jeg husker hvordan jeg søkte etter meningen, men ikke ville se den egentlige meningen med livet! Livet med GUD! husker hvordan jeg så hardt prøvde å komme inn i en vedslig gjeng, og jeg klarte det. For jeg trodde det ville være så mye bedre enn med mine kristne venner. Og for en stund var det bedre... Men det varte ikke lenge før jeg kjente et tomrom inni meg, og jeg visste egentlig at det tomrommet bare kunne fylles med en ting og det var GUD. Men jeg turte ikke gi meg helt til ham, for jeg kunne ikke skjønne HVORFOR han lot alt det vonde skje med meg. At hvis han som "liksom" skulle være almektig ikke kunne stoppe det.

Nå som jeg har blitt litt eldre, skjønner jeg at det var en mening med det. Det er pga. ungdomstiden og prøvelsene jeg hadde da, at jeg er blitt den jeg er i dag, at jeg er blitt sterk, og klarer meg i hverdagen. Jeg har en jobb og en mann som elsker meg. Og jeg skal begynne å pusse opp et hus om ikke lenge.

Jeg elsker livet! Jeg har fått det i gave!

Min nye tilværelse

Nå som jeg er gift er det en del som er annerledes enn når vi bare var kjærester, det er mye mer ansvar for oss begge. Jeg kommer ikke hjem til ferdig mat. (det gjør min mann som oftest..) Jeg kan ikke hive klærne i skittentøyet så kommer de i en fin brettet haug tilbake på rommet mitt.. Men jeg liker det, liker ansvaret jeg har, liker at jeg selv må handle mat og vaske tøy. Men jeg liker ikke at vi ikke har oppvaskmaskin... Det er det første jeg skal få når vi flytter inn i huset (om lenge til (2år) når det er pusset opp...) Jeg liker at jeg kan ha folk på besøk og at det er jeg som varter dem opp, jeg liker og lage middag til Dag Petter når vi kommer hjem fra jobb. Jeg liker at vi ikke trenger si i fra hvor vi er, selv om vi er på Hardangervidda... Jeg liker at jeg kan invitere søskene og foreldrene våre på besøk, når vi vil! Jeg liker å ha en jobb å gå til, og å vite at nå har jeg en utdannelse. Jeg liker at vi har fri i helgene og kan gjøre hva vi vil. Jeg liker at vi skal begynne å pusse opp på Oftedal. Jeg liker når jeg kan sitte alene hjemme å høre på stillheten eller lese en bok. Jeg liker at når jeg sover lenge blir jeg ikke våknet av småsøsken som spør om jeg ikke skal ha frokost nå... Jeg elsker å sovne ved Dag Petter hver kveld. Og jeg elsker å våkne ved siden av ham om morgenen! Jeg gleder meg til hver ny dag som kommer i resten av mitt liv! Jeg kan nesten ikke vente med å se hvordan det kommer til å bli...

Jeg elsker livet, som Gud har gitt meg!

*Jeg er perfekt fordi Gud laget meg slik*

blogging

nå skal jeg vist begynne å blogge, ikke at jeg vet om det er noen vits, men vi får jo se hvordan det blir...